Jeg har lenge tenkt på at jeg vil begynne å dokumenterer løpene mine. Så nå skal jeg prøve å få det ned på papiret ehh, jeg mener dokumentet.  Ikke bare tenke tilbake 2 måneder, og synse om hva jeg følte. Jo, også er jeg ikke så rent lite inspirert av @Molly da.

Fornebuløpet er et relativt streit løp på papiret. Det er veldig flatt, og 10 kilometer langt. Det som ikke står på papiret, er at det var 30 grader varmt, er etter en arbeidsdag, har mange ganske krappe svinger og er på variert underlag.

Før løpet har jeg vært usikker etter en skade i rista, jeg meldte meg derfor på kun to dager før løpet. Jeg liker litt å melde meg på i seneste laget, føler jeg får mindre press. Jeg var milt sagt spent på egen form, men kjente på trening at Sveinung kunne være passe å henge seg. Målet ble satt på 37min.

Start

Løpet starter med litt nedoverbakke, jeg hadde blitt fortalt at man allikevell burde holde igjen litt, og legge seg på pace som avtalt. Vel, jeg la meg på relativt behagelige 3:42 pace, og kunne deretter se Sveinung og de andre gli ifra.

Mittparti

Sveinung og resten av gjengen jeg hadde sett meg ut tok det endelig litt roligere, og jeg fikk tettet luken uten at det kostet spesielt mye. Jeg la meg strategisk på stompen til Sveinung, og der ble jeg liggende. Metere og løpere tikket forbi og jeg følte vi løp fort. Veldig fort..

Men alt er relativt, også fart skal det vise seg. For det gikk rett og slett ikke fort nok. På klokka har jeg fire felter oppe når jeg løper. Tid - Distanse - Pulssone - RundePace. Mens de tre andre paramenterne flyttet seg omtrent som jeg ville, gikk dessverre Runde Pace saktere og saktere. 3:41 kom og gikk, 3:42, og etterhvert også 3:43. Jeg følte meg pigg og lå lavt i pulssone, men klarte ikke gjøre om det til raskere fart. Sveinung hadde heller ikke mer å kjøre med. Han sakket av i noen partier, men hver gang jeg gikk opp på siden og nikket, tok han seg sammen.

Aldri lengre enn to skrittlengder unna - var målet.

Avslutning

Som den oppmerksomme leser har fått med seg, har jeg nå pigge bein, og los på Sveinung. Alt i rute for å ufortjent slå en av mine beste venner. Men Sveinung er sterk, fryktelig sterk. Og ringreven fra Gol har vært i konkurranser før. På to kilometer igjen går det stadig kontrollert med oss. I dèt vi farer forbi en herlig gjeng fra OSIFere som har løpt 3k tidligere på dagen, setter Sveinung kontrollert opp tempoet. Det begynner å knyte seg i leggene, tankene som tidligere dreide seg om når jeg skulle sette inn støtet, er nå kunn rettet på å holde ryggen. De siste to-hundre meterne setter Go(l)'ingen inn det siste giret jeg tydeligvis ikke har. Det blir meter, mange meter. De siste femti får jeg tettet de fleste, jeg ender tilslutt 2 sekunder bak, selvfølgelig helt fortjent.

Før start, som den feige jæveln jeg er, lot jeg Sveinung starte noen sekunder forann, med mattestart ender vi på eksakt samme tid; 37:32[1]

Dette holder til plass nummer
73/1674.

Offesielle resultateter ↩︎