Mot slutten av 2013 ble det vedtatt en lov i Storbritania som sier at Internettilbyderne må filtrere internettet til forbrukere. Med andre ord vil forbrukere som surfer på internett i England bare få muligheten til å gå på sider internettleverandøren mener er trygge.

Hvordan komme seg rundt?

Alle de store tilbyderne bruker DNS til og regulere sider. DNS er tjenesten som gjør om fra IP adresser til domene navn. F.eks er http://188.226.159.35 adressen til Fyksen.Me.

Den enkleste måten å komme rundt dette på er og bruke en DNS server som ikke kontrolleres av tilbyderne. Eksempler på disse er openDNS og google DNS.
Opendns: 208.67.222.222 og 208.67.220.220

Grunnen til at dette ble vedtatt.

Det beste med internett er at man kan finne alt, dette er også det verste med det. Med tanke på at barn også skal bruke internett mente noen at ett filtrert internett er den beste måten og gjøre dette på. På den måten kan vi være sikre på at barna våre ikke ser ting de ikke burde se. Jeg kan se for meg at slagord som «Think of the Children» ble slengt rundt hyppig.

Problemet med denne løsningen.

Mange av oss har sett noe vi helst ikke vil se på internett. Det kan være alt fra spesiell porno, til nazistiske propagandameldinger. Men hvem avgjør hva «vi» ikke vil se? I følge loven som ble vedtatt i Storbritannia skal dette være internettilbyderne. Ting som barneporno er plankekjøring. Dette er forbudt i hele verden, og finner man dette på nettet skal dette anmeldes som annen kriminalitet til politiet. Men hva med «propagandaen» for det frie internett? Eller filmen av en fyr som blir pult av en hest? Burde Snowden avsløringene bli filtrert bort, siden det setter Storbritannias styret i dårlig lys? Her har myndigheten i Storbritannia funnet en objektiv løsning til et subjektivt problem. Vi sitter igjen med et internett som foreldrene tror er trykt for barna sine (men som barna i realiteten lett kan komme seg rundt), og noen som bestemmer hva du burde bestemt.

Loven som burde ha kommet

Den beste måten å få has på problemet som er at man finner alt på internett er kommunikasjon. Prat med barna om hva man bør trykke på, søke etter og stole på. Samtidig kan mange foreldre føle at det er nødvendig med et filter, og dette har jeg full forståelse for. Så hvorfor ikke la foreldrene bestemme filter selv? Etter innloggin til «mine sider», kunne du valgt hva du ikke ville ha på «ditt internett». Vil du ikke se porno? Huk det bort. Vil du ikke se sider som gjør det mulig og piratkopiere? Huk det bort. Vil du ikke at ungen din skal se reklame for Mcdonalds? Huk det bort.

§1.1 Fyksen.me's überlov2000:
Alle internettilbydere må gi forbrukeren mulighet til å sette filter for sin egen linje.

keepcalm